|
|
|
Her er noen
kronikker med medie- og fotografirelaterte temaer.
|
|
NKameramobilens
demokratisering av nyhetene
|
Terrorbombene i London 7/7 fikk folk til å
gripe sine mobiltelefoner. Dels for å ringe hjem og dels
for å fotografere omfanget av ødeleggelsene og sende fotos
til avisene. Her står vi overfor et vannskille der vanlige
folk bidro til nyhetsproduksjonen knyttet til en stor
hendelse med uvanlige fotos. Kameramobilene har endret
måten disse blir dekket på. Kronikk i
Stavanger Aftenblad 6.8.2005 |
 |
|
|
|
|
|
|
Ett fotografi, mange beskjeder |
Fabrikkerte fotografi - fikk sparken |
|
kke alle fotografier i
Næravisa fortjener en særskilt kommentar. Fotografiet som
presenterte den nye kvinnelige ordføreren i Volda gjør det. For det
første fordi det er et godt og fascinerende fotografi. For det andre
fordi det illustrerer at et fotografi ikke rommer kun en beskjed,
men flere. Og for det tredje fordi det i likhet med andre
fotografier inviterer til tolkning og ettertanke. For det er ikke
bare kunstfotografier som trenger tid og som kan tolkes,
pressefotografier er i likhet med all journalistikk formidling, og
formidling impliserer tolkning. De fortjener mer tid enn de ofte får
før avisen som bringer dem blir lagt bort (20.9.2003). |
Så er det skjedd igjen.
For fotografier er til alle tider alltid blitt regissert, fikset og
manipulert i for forkant og etterkant. Det er skjer ofte med
fotografier innenfor reklame, kunst og de vi finner på arenaen
Internett representerer, og sjeldent i dagspressen. Her skjer
regisseringen først og fremst i forkant før fotografiet blir tatt,
og sjeldent i etterkant. Derfor vekker det fortsatt oppsikt og
debatt når manipulasjon i etterkant blir påvist. For fotografiet er
først og fremst en pekefinger mot noe som skjedde der og da. Det
noen ser her og nå er dermed en effekt av det noen andre så der og
da. Drømmebilder uten en pekefinger mot fortiden er det ikke plass
til i dagspressen. |
|
|
Formet av og for avisene |
|
Allerede i 1890 spurte det britiske bladet
Punch i en karikaturtegning om amatørfotografene var blitt en
pest og en plage. Siden den gang er det stadig flere som har smilt
til fotografene. Det fotograferes som aldri før etter at teknikken
bak fotografiet begynte å endres. For drøyt ti år siden kom digitale
fotoapparater på markedet for de kjøpesterke, nå er de for folk
flest. Å ta fotografier er ikke helt hva det en gang var med
fotomobilen (Sunnmørsposten 15.3.2004). |
På fjorårets siste dag var Klassekampens førsteside fylt med faksimiler av
førstesider fra fjoråret. Stort lenger går det ikke an å gå i bruke
tidligere oppslag på nytt. Noen dager før hadde Dagbladet i en
oppsummering av fjoråret over tretti førstesidefaksimiler fra
bilaget Fredag. Disse avisene er på ingen måte alene om å bruke
faksimiler for det de er verdt. Alle avisene gjør dette. Og det i
stigende grad. (21.1.2004). |
 |
|
Kameramobil – for tommel, øyne og ører
For tiden oversvømmes avisene av
annonser for mobiltelefoner. Det annonseres for motemobiler,
spillmobiler, nerdemobiler, og de spesielle for far. VG har i en
periode hatt i underkant av ti annonser på hverdager.
Dagbladet og Aftenposten tett
etter. Fortsatt dominerer kameramobiler i annonsene, men
utover våren vil flere og flere annonser rette forbrukernes
oppmerksomhet mot de såkalte mp3-mobilene som ligger i startgropen
etter årets store CEBIT-messe i Hannover. I fjor handlet det først
og fremst om kameramobiler. Det gjør det fortsatt i Norge, men nå
skal folk kjøpe en ny mobil med kamera, mp3-spiller og mer til. De
avanserte mobiltelefonene er på full fart på vei mot å bli en PC.
Men det tar tid før nyhetene fra CEBIT når det norske markedet.
15.3.2005
|
|
|
Litt lomo mms-bilder |
|
|
Det måtte skje før eller
siden innenfor kunstinstitusjonen i Norge også. For på
Høstsutstillingen 2004 ble det antatt fire mms-fotografier fra,
Jørund Sollid, som for tiden holder på med en dr.grad i biologi. Han
hadde knipset fire hverdagsfotografier, satte disse i passe partout
og sendte dem til juryen for Høstutstillingen. Fotografiene ”Wating”
ble antatt, Sollid ble debutant, og det ble første gang
mms-fotografier ble vist på Høstutstillingen (10.9.2004).
|
I dette innlegget stiller jeg spørsmål
ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene
de sender til avisene, resulterer i fotografier vi ellers ikke ville
fått sett og i oppslag vi ellers ikke ville fått lest (18.1.2005).
|
Podkringkasting
- neste generasjons radio? |
Kameramobil - mer enn leketøy |
|
Når du vil høre på
akkurat det radioprogrammet du vil, når det passer deg og hvor som
helst, da kan PodCasting bli løsningen. De siste månedene har
fenomenet PodCasting nærmest eksplodert i USA, der tusenvis av
amatørdrevne radiokanaler har dukket opp etter unnfangelsen av
PodCasting. Kronikk i Sunnmørsposten 29.7.2005
les mer |
 |
Folk kommuniserer. For hundre år siden
sendte folk postkort i store mengder til hverandre. Da hadde
postkortet en gullalder. Det besto av et bilde og en tekst, gjerne
av privat karakter. Postkortet kom raskt fram til mottakeren etter
datidens målestokk, for det var opptil sju postombæringer pr dag i
en by som Bergen. Folk kunne sende et postkort til de nærmeste og få
svar samme dag. De kunne gjøre avtaler og få dem bekreftet.
Postkortet fungerte den gang som dagens SMS og MMS. I 2005 blir
slike meldinger sendt i store mengder hver dag med mobiltelefoner,
og de når mottakeren svært raskt. Det blir gjort avtaler, og avtaler
blir endret. Folk med mobiltelefon er blitt mobile postkontorer.
Kronikk i
Bergens Tidende 6.3.2005.
|
|
Lav
tillit til journalistene er et sunnhetstegn, og skepsis til
nyhetsmediene er en positiv verdi, skriver førsteamanuensis
Erling Sivertsen ved journalistutdanningen ved Høgskolen i
Volda. Han drøfter en spørreundersøkelse som viser at
journalister har lav tillit blant folk.
|
 |
|
|
| Om
morgenen 15.1 fikk Thorbjørn Jagland et illebefinnende på
sitt kontor i Stortinget. Han ble brakt til Rikshospitalet.
Saken ble fulgt opp av mediene og ble fort en del av
nyhetsbildet utover dagen og kvelden. En TV2-reporter ble
sendt til Rikshospitalet for å følge opp utviklingen i
saken. |
 |
|
 |
 |
 |
|
Stortinget
er ikke den arena for politiske debatter den en gang var.
Heller ikke for politikernes eksponering. Politikerne har
lenge likt bedre eksponeringen i mediene. De sier ikke nei til
å delta i Holmgang,
i Redaksjon 21
eller Tabloid. De
er stadig oftere å treffe i de mange prateshowene, og er
oftere enn før med på mange ablegøyer i fjernsynssammenheng.
For i løpet av 90-årene ble de mer opptatt av hvordan de
framsto i de levende fotografiene fjernsynet formidler, og
mindre opptatt av hvordan de framsto i avisenes
ubevegelige fotografier. Les
mer
|
|
|
|
| Aldri har
så mange aviser vært så lett tilgjengelig for så mange.
Norske som utenlandske står i kø for å oppdatere folk om
det som er skjedd siste døgn med internettutgaver til glede
for alle brukerne av Internett. Vi er blitt fortrolig med å
lese den gamle avisen på Internett. Naturligvis kommer
avisene ut på gamle måten til abonnenter og i løssalg rundt
det ganske land. Men i løpet av det siste året er en håndfull
aviser kommet ut på gamlemåten på en ny måte ved hjelp av
ny teknikk. |
 |
|
 |
 |
 |
|
Den
gang Dagbladet, i dag Dagens Næringsliv? Tidligere kunne jeg være
sikker på at leste jeg Dagbladet, var jeg oppdatert om hva som
foregikk på kulturarenaen, og spesielt oppdatert om den norske og
utenlandske mediearenaen. Til tross for analysen av
kulturjournalistikken i Dagbladet, foretatt av Institutt for
medievitenskap, og lagt fram på SKUP-konferansen i Tromsø i mars,
sier at Dagbladet er på rett veg, er jeg usikker.
|
 |
|
|
|
For
tre uker siden lanserte NRK sin nye nettradio. Det var en langt større
begivenhet enn fornyingen av NRK.no noen uker seinere. Nettradioen som
er utviklet spesielt for
NRK er størst i Europa og gir lyttere verden over tilgang til alle
kanal- og programtilbud fra NRK radio. Inntil nå har tilbudet til
nordmenn i utlandet vært begrenset til Utenlandssendingen formidlet
over mellombølge. Nå vil hele landets befolkning få tilgang til
samtlige 11 radiokanaler NRK kan tilby med en Internettoppkoplet pc.
|
|
|
 |
 |
 |
|
Lars
Nyre påsto nylig i en BT-kronikk (29.4) at norsk radio har tapt sin kraft,
og han etterlyste et nytt retorisk oppdrag for radioen. Først når det er
definert vil den kunne erobre tilbake tapte kraften. Den endeløse strømmen
av musikk i radio de siste tjue årene fører ingen sted, vi kan i grunnen
slå den av, hvis den ikke har annet å by på. Det Nyre overser i siste del
av kronikken der han trakk de store linjene i norsk radiohistorie, er at
radioen definerte et nytt retorisk oppdrag
i slutten av 70-årene.
|
 |
|
|
|
Journalister bør ha middelmådig orden og dårlig oppførsel. Iallfall bør Dagblad-journalister ha det, forteller Dagbladet sjøl i ei annonse 12. mars. I denne annonsa vises ei side av karakterboka til en av journalistene i avisa, med en kulepenn pekende mot vurderinga i oppførsel: nokså god. Alle som husker tilbake til ungdomsskolen, veit at «nokså god» oppførsel var det samme som ganske dårlig.
|
|
|
 |
 |
 |
|
En septemberuke
fikk ukebladet Henne til det andre ukeblad kan ha
problemer med å få til. Det bestemte dagsorden i flere medier,
fordi ukebladet hadde samlet et knippe sentrale kvinnelig
politikere og stylet, regissert og fotografert dem i ulike
omgivelser, skrev Erling Sivertsen 5.10.2002 |
 |
|
|
|
Thorbjørn Jagland sliter med
gjennomslaget til velgerne, han har problemer med sitt image,
og trenger råd om hvordan han skal endre situasjonen, sin
profil og sin makt over opinionen. Forsvarerne av de fire
mistenkte i Orderud-saken opptrer strategisk overfor mediene
for å påvirke opinionens oppfatning av klientene de ivaretar
interessene til under den pågående etterforskningen. Det
handler om en dimensjon ved makt som blir viktigere med
medienes sentrale rolle i samfunnet. I disse og andre saker er
målet å få makt over opinionens forestillinger og
oppfatninger.
|
 |
|
 |
 |
 |
| I slutten av 80-årene ble det en vanlig strategi fra fotografenes side
at de ble like opptatt av politikernes forsøk på å få mediene til å føye seg som av
budskapet. Når politikerne bare ønsket eksponering i mediene, forsøkte fotografene å
formidle denne mediekåtheten. Disse fotografiene kan vi kalle metareportasjefotografier
fordi de handlet like mye om å fotografere politikere som å dokumentere politiske
begivenheter. Les
mer |
 |
|
|
|
Det er en spiral som
ofte tar til med et avisoppslag, som fortsetter med
opposisjonens reaksjoner, som igjen fortsetter med oppslag om
reaksjonene, og så videre. Om denne spiralen får leve lenge nok,
ender den gjerne med at en statsråd må gå. Med til slike oppslag
hører gjerne et grafisk element. Avisenes grafikere bruker
Photoshop, som nå er ute med den syvende versjonen, for det
programmet er verdt. Det er en side fra VG et godt eksempel på.
I det hele tatt blir ikke fotografier og fotografiske bilder
brukt slik de en gang ble, i avisenes oppslag. |
 |
|
 |
 |
 |
|
Det var den
uken. Aftenposten og VG hadde vært der. NRK hadde
sendt lange reportasjer. Lokalavisene var fulle. De hadde til
og med vært nevnt på Skavlan fredag kveld. Audnedal kommune i
Vest-Agder hadde brått fått sine 15 minutter i rampelyset. |
  |
|
|
|
 |
 |
 |
| I slutten
av 80-årene ble det en vanlig strategi fra fotografenes side at
de ble like opptatt av politikernes forsøk på å få mediene til å
føye seg som av budskapet. |
 |
|
|
|
|
Manipulering med fotos ha
alltid vært mulig. Fotografene har hatt monopol på dette. Men de
siste årene har vi sett hvordan andre med stadig større enkelhet
kan bryte monopolet og manipulere med fotos, hvis de sitter med
den rette datamaskinene og det rette dataprogrammet.
|

|
|
- Fotografiet har aldri vært troverdig, sa Ole Johan Aandal, student ved
Institutt for fotografi ved Statens høyskole for kunsthåndverk
og design, da BTs,
Tid og Sted, for noen uker siden brakte hans
humoristiske hyperfotos der han gir personene en hjelpende hånd
i grevens tid. Forøvrig er han også bilderedaktør i det nye
tidsskriftet Hyperfoto. BTs magasin og tidsskiftet er
begge flotte satsninger på hvert sitt område.
|
 |
|
Dagens avislesere har mer erfaring med fotografier og andre
bilder enn gårsdagens lesere. De har sett det meste, de
betrakter avisenes fotografier med andre forventninger enn i
går. Enkelte er blaserte. Det kan forklare hvorfor de engelske
avisenes syn på fotografiets rolle i journalistikken er i
endring. |
 |
|
|
|
|
|
|
Medieoppstyr
Bilder av utsultede
barn i Afrika beveger seg over skjermen ledsaget av
støyende latter fra et studiopublikum. Annonsøren er UNICEF, på
desperat jakt etter å bevege seerne, spør til slutt: -
Er
latter verre enn likegyldighet? Denne septemberkampanjen
vist på TV2, har vakt reaksjoner. Den har utløst et voksende
medieoppstyr. Planen er å bevege oppmerksomheten fra Keiko til
sultkatastrofen. Det er et paradoks at hvalen Keiko får all
verdens oppmerksomhet fordi den har svømt fra Island og inn i en
fjord på Sunnmøre, mens de mange lidende barna fra Afrika får
liten oppmerksomhet.
|
|
Populære medisinske nyheter |
| Når det
dukker opp et nyhetsoppslag på Dagsrevyen eller TV2 Nyhetene om
en ny medisin eller medisinsk behandling, er den ganske sikkert
kildestyrt. Det skyldes at norske journalistikk overfor denne
arenaen er på langt nær så utviklet som den fra den politiske
eller økonomiske arena. |
 |
Fotograf(i)er med ettertanke |
|
Pressefotografen som
fotograferer kolleger i arbeid; er det en variant av kinesisk
eske? Fenomenet brer seg.
|
 |
Karikaturfoto |
| Kunstgrepene
avisene har hentet fra reklamen er ikke få. Nok et grep ble tatt
i bruk av Dagbladet for å illustrere statsministerskiftet onsdag
23. oktober. Reklamebildenes språk hadde spredd seg til
redaksjonelle bilder. For fem år siden hadde Dagbladet en større
reklamekampanje for seg selv sentrert rundt egne journalister. |
 |
|
|
 |
 |
 |
|