Oppdatert: januar 31, 2006

Erling Sivertsens nettsted

 

Kronikker

Her er noen kronikker med medie- og fotografirelaterte temaer.

 
NKameramobilens demokratisering av nyhetene
Terrorbombene i London 7/7 fikk folk til å gripe sine mobiltelefoner. Dels for å ringe hjem og dels for å fotografere omfanget av ødeleggelsene og sende fotos til avisene. Her står vi overfor et vannskille der vanlige folk bidro til nyhetsproduksjonen knyttet til en stor hendelse med uvanlige fotos. Kameramobilene har endret måten disse blir dekket på.  Kronikk i Stavanger Aftenblad 6.8.2005
   
Ett fotografi, mange beskjeder

Fabrikkerte fotografi - fikk sparken

kke alle fotografier i Næravisa fortjener en særskilt kommentar. Fotografiet som presenterte den nye kvinnelige ordføreren i Volda gjør det. For det første fordi det er et godt og fascinerende fotografi. For det andre fordi det illustrerer at et fotografi ikke rommer kun en beskjed, men flere. Og for det tredje fordi det i likhet med andre fotografier inviterer til tolkning og ettertanke. For det er ikke bare kunstfotografier som trenger tid og som kan tolkes, pressefotografier er i likhet med all journalistikk formidling, og formidling impliserer tolkning. De fortjener mer tid enn de ofte får før avisen som bringer dem blir lagt bort (20.9.2003). Så er det skjedd igjen. For fotografier er til alle tider alltid blitt regissert, fikset og manipulert i for forkant og etterkant. Det er skjer ofte med fotografier innenfor reklame, kunst og de vi finner på arenaen Internett representerer, og sjeldent i dagspressen. Her skjer regisseringen først og fremst i forkant før fotografiet blir tatt, og sjeldent i etterkant. Derfor vekker det fortsatt oppsikt og debatt når manipulasjon i etterkant blir påvist. For fotografiet er først og fremst en pekefinger mot noe som skjedde der og da. Det noen ser her og nå er dermed en effekt av det noen andre så der og da. Drømmebilder uten en pekefinger mot fortiden er det ikke plass til i dagspressen.
Formet av og for avisene

Allerede i 1890 spurte det britiske bladet Punch i en karikaturtegning om amatørfotografene var blitt en pest og en plage. Siden den gang er det stadig flere som har smilt til fotografene. Det fotograferes som aldri før etter at teknikken bak fotografiet begynte å endres. For drøyt ti år siden kom digitale fotoapparater på markedet for de kjøpesterke, nå er de for folk flest. Å ta fotografier er ikke helt hva det en gang var med fotomobilen (Sunnmørsposten 15.3.2004).

På fjorårets siste dag var Klassekampens førsteside fylt med faksimiler av førstesider fra fjoråret. Stort lenger går det ikke an å gå i bruke tidligere oppslag på nytt. Noen dager før hadde Dagbladet i en oppsummering av fjoråret over tretti førstesidefaksimiler fra bilaget Fredag. Disse avisene er på ingen måte alene om å bruke faksimiler for det de er verdt. Alle avisene gjør dette. Og det i stigende grad. (21.1.2004).

Kameramobil – for tommel, øyne og ører
For tiden oversvømmes avisene av annonser for mobiltelefoner. Det annonseres for motemobiler, spillmobiler, nerdemobiler, og de spesielle for far. VG har i en periode hatt i underkant av ti annonser på hverdager. Dagbladet og Aftenposten tett etter. Fortsatt dominerer kameramobiler i annonsene, men utover våren vil flere og flere annonser rette forbrukernes oppmerksomhet mot de såkalte mp3-mobilene som ligger i startgropen etter årets store CEBIT-messe i Hannover. I fjor handlet det først og fremst om kameramobiler. Det gjør det fortsatt i Norge, men nå skal folk kjøpe en ny mobil med kamera, mp3-spiller og mer til. De avanserte mobiltelefonene er på full fart på vei mot å bli en PC. Men det tar tid før nyhetene fra CEBIT når det norske markedet. 15.3.2005

 
 

Litt lomo mms-bilder

Noe du ikke skulle sett

Det måtte skje før eller siden innenfor kunstinstitusjonen i Norge også. For på Høstsutstillingen 2004 ble det antatt fire mms-fotografier fra, Jørund Sollid, som for tiden holder på med en dr.grad i biologi. Han hadde knipset fire hverdagsfotografier, satte disse i passe partout og sendte dem til juryen for Høstutstillingen. Fotografiene ”Wating” ble antatt, Sollid ble debutant, og det ble første gang mms-fotografier ble vist på Høstutstillingen (10.9.2004).

I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene de sender til avisene, resulterer i fotografier vi ellers ikke ville fått sett og i oppslag vi ellers ikke ville fått lest (18.1.2005).
Podkringkasting
- neste generasjons radio?
Kameramobil - mer enn leketøy 
Når du vil høre på akkurat det radioprogrammet du vil, når det passer deg og hvor som helst, da kan PodCasting bli løsningen. De siste månedene har fenomenet PodCasting nærmest eksplodert i USA, der tusenvis av amatørdrevne radiokanaler har dukket opp etter unnfangelsen av PodCasting. Kronikk i Sunnmørsposten 29.7.2005 les mer Ipodder

Folk kommuniserer. For hundre år siden sendte folk postkort i store mengder til hverandre. Da hadde postkortet en gullalder. Det besto av et bilde og en tekst, gjerne av privat karakter. Postkortet kom raskt fram til mottakeren etter datidens målestokk, for det var opptil sju postombæringer pr dag i en by som Bergen. Folk kunne sende et postkort til de nærmeste og få svar samme dag. De kunne gjøre avtaler og få dem bekreftet. Postkortet fungerte den gang som dagens SMS og MMS. I 2005 blir slike meldinger sendt i store mengder hver dag med mobiltelefoner, og de når mottakeren svært raskt. Det blir gjort avtaler, og avtaler blir endret. Folk med mobiltelefon er blitt mobile postkontorer. Kronikk i  Bergens Tidende 6.3.2005.
Yrker, tiltro og skespis

Lav tillit til journalistene er et sunnhetstegn, og skepsis til nyhetsmediene er en positiv verdi, skriver førsteamanuensis Erling Sivertsen ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Volda. Han drøfter en spørreundersøkelse som viser at journalister har lav tillit blant folk.

 
Narr i trøbbel
Om morgenen 15.1 fikk Thorbjørn Jagland et illebefinnende på sitt kontor i Stortinget. Han ble brakt til  Rikshospitalet. Saken ble fulgt opp av mediene og ble fort en del av nyhetsbildet utover dagen og kvelden. En TV2-reporter ble sendt til Rikshospitalet for å følge opp utviklingen i saken.
Scene- og linseskifte

Stortinget er ikke den arena for politiske debatter den en gang var. Heller ikke for politikernes eksponering. Politikerne har lenge likt bedre eksponeringen i mediene. De sier ikke nei til å delta i Holmgang, i Redaksjon 21 eller Tabloid. De er stadig oftere å treffe i de mange prateshowene, og er oftere enn før med på mange ablegøyer i fjernsynssammenheng. For i løpet av 90-årene ble de mer opptatt av hvordan de framsto i de levende fotografiene fjernsynet formidler, og  mindre opptatt av hvordan de framsto i avisenes ubevegelige fotografier.   Les mer

 

Nye lesere på nettet
Aldri har så mange aviser vært så lett tilgjengelig for så mange. Norske som utenlandske står i kø for å oppdatere folk om det som er skjedd siste døgn med internettutgaver til glede for alle brukerne av Internett. Vi er blitt fortrolig med å lese den gamle avisen på Internett. Naturligvis kommer avisene ut på gamle måten til abonnenter og i løssalg rundt det ganske land. Men i løpet av det siste året er en håndfull aviser kommet ut på gamlemåten på en ny måte ved hjelp av ny teknikk.
Arenaskiftet

Den gang Dagbladet, i dag Dagens Næringsliv? Tidligere kunne jeg være sikker på at leste jeg Dagbladet, var jeg oppdatert om hva som foregikk på kulturarenaen, og spesielt oppdatert om den norske og utenlandske mediearenaen. Til tross for analysen av kulturjournalistikken i Dagbladet, foretatt av Institutt for medievitenskap, og lagt fram på SKUP-konferansen i Tromsø i mars, sier at Dagbladet er på rett veg, er jeg usikker. 

 
Nettradio: en remediering av radio

For tre uker siden lanserte NRK sin nye nettradio. Det var en langt større begivenhet enn fornyingen av NRK.no noen uker seinere. Nettradioen som er utviklet spesielt  for NRK er størst i Europa og gir lyttere verden over tilgang til alle kanal- og programtilbud fra NRK radio. Inntil nå har tilbudet til nordmenn i utlandet vært begrenset til Utenlandssendingen formidlet over mellombølge. Nå vil hele landets befolkning få tilgang til samtlige 11 radiokanaler NRK kan tilby med en Internettoppkoplet pc. 

 

Radioen har fornyet seg

Lars Nyre påsto nylig i en BT-kronikk (29.4) at norsk radio har tapt sin kraft, og han etterlyste et nytt retorisk oppdrag for radioen. Først når det er definert vil den kunne erobre tilbake tapte kraften. Den endeløse strømmen av musikk i radio de siste tjue årene fører ingen sted, vi kan i grunnen slå den av, hvis den ikke har annet å by på. Det Nyre overser i siste del av kronikken der han trakk de store linjene i norsk radiohistorie, er at radioen definerte et nytt retorisk oppdrag  i slutten av 70-årene.

 
Oppførsel og sjølbedrag

Journalister bør ha middelmådig orden og dårlig oppførsel. Iallfall bør Dagblad-journalister ha det, forteller Dagbladet sjøl i ei annonse 12. mars. I denne annonsa vises ei side av karakterboka til en av journalistene i avisa, med en kulepenn pekende mot vurderinga i oppførsel: nokså god. Alle som husker tilbake til ungdomsskolen, veit at «nokså god» oppførsel var det samme som ganske dårlig. 

 

 
Når et ukeblad setter dagsorden

En septemberuke fikk ukebladet Henne til det andre ukeblad kan ha problemer med å få til. Det bestemte dagsorden i flere medier, fordi ukebladet hadde samlet et knippe sentrale kvinnelig politikere og stylet, regissert og fotografert dem i ulike omgivelser, skrev Erling Sivertsen 5.10.2002 

Maktens symbolske ansikt

Thorbjørn Jagland sliter med gjennomslaget til velgerne, han har problemer med sitt image, og trenger råd om hvordan han skal endre situasjonen, sin profil og sin makt over opinionen. Forsvarerne av de fire mistenkte i Orderud-saken opptrer strategisk overfor mediene for å påvirke opinionens oppfatning av klientene de ivaretar interessene til under den pågående etterforskningen. Det handler om en dimensjon ved makt som blir viktigere med medienes sentrale rolle i samfunnet. I disse og andre saker er målet å få makt over opinionens forestillinger og oppfatninger.

Poseringspolitikere
I slutten av 80-årene ble det en vanlig strategi fra fotografenes side at de ble like opptatt av politikernes forsøk på å få mediene til å føye seg som av budskapet. Når politikerne bare ønsket eksponering i mediene, forsøkte fotografene å formidle denne mediekåtheten. Disse fotografiene kan vi kalle metareportasjefotografier fordi de handlet like mye om å fotografere politikere som å dokumentere politiske begivenheter. Les mer
 
I en tynn tråd

Det er en spiral som ofte tar til med et avisoppslag, som fortsetter med opposisjonens reaksjoner, som igjen fortsetter med oppslag om reaksjonene, og så videre. Om denne spiralen får leve lenge nok, ender den gjerne med at en statsråd må gå. Med til slike oppslag hører gjerne et grafisk element. Avisenes grafikere bruker Photoshop, som nå er ute med den syvende versjonen, for det programmet er verdt. Det er en side fra VG et godt eksempel på. I det hele tatt blir ikke fotografier og fotografiske bilder brukt slik de en gang ble, i avisenes oppslag.

Et fotografi til beundring og undring 

Det var den uken. Aftenposten og VG hadde vært der. NRK hadde sendt lange reportasjer. Lokalavisene var fulle. De hadde til og med vært nevnt på Skavlan fredag kveld. Audnedal kommune i Vest-Agder hadde brått fått sine 15 minutter i rampelyset.

 
Betalings-tv: a ticket to waiting?

 

 

 

Poseringspolitikere
I slutten av 80-årene ble det en vanlig strategi fra fotografenes side at de ble like opptatt av politikernes forsøk på å få mediene til å føye seg som av budskapet.

 

 

Hyperfoto - et farvel til indeksikaliteten?
Manipulering med fotos ha alltid vært mulig. Fotografene har hatt monopol på dette. Men de siste årene har vi sett hvordan andre med stadig større enkelhet kan bryte monopolet og manipulere med fotos, hvis de sitter med den rette datamaskinene og det rette dataprogrammet.

 

Hyperfotos - i grevens tid

- Fotografiet har aldri vært troverdig, sa Ole Johan Aandal, student ved Institutt for fotografi ved Statens høyskole for kunsthåndverk og design, da BTs, Tid og Sted, for noen uker siden brakte hans humoristiske hyperfotos der han gir personene en hjelpende hånd i grevens tid. Forøvrig er han også bilderedaktør i det nye tidsskriftet Hyperfoto. BTs magasin og tidsskiftet er begge flotte satsninger på hvert sitt område.

Når bilder manipuleres
Dagens avislesere har mer erfaring med fotografier og andre bilder enn gårsdagens lesere. De har sett det meste, de betrakter avisenes fotografier med andre forventninger enn i går. Enkelte er blaserte. Det kan forklare hvorfor de engelske avisenes syn på fotografiets rolle i journalistikken er i endring.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  free web site hit counter

Medieoppstyr

Bilder av utsultede barn i Afrika beveger seg over skjermen ledsaget av støyende latter fra et studiopublikum. Annonsøren er UNICEF, på desperat jakt etter å bevege seerne, spør til slutt: - Er latter verre enn likegyldighet? Denne septemberkampanjen vist på TV2, har vakt reaksjoner. Den har utløst et voksende medieoppstyr. Planen er å bevege oppmerksomheten fra Keiko til sultkatastrofen. Det er et paradoks at hvalen Keiko får all verdens oppmerksomhet fordi den har svømt fra Island og inn i en fjord på Sunnmøre, mens de mange lidende barna fra Afrika får liten oppmerksomhet.
 

Populære medisinske nyheter

Når det dukker opp et nyhetsoppslag på Dagsrevyen eller TV2 Nyhetene om en ny medisin eller medisinsk behandling, er den ganske sikkert kildestyrt. Det skyldes at norske journalistikk overfor denne arenaen er på langt nær så utviklet som den fra den politiske eller økonomiske arena.

Fotograf(i)er med ettertanke

Pressefotografen som fotograferer kolleger i arbeid; er  det en variant av kinesisk eske? Fenomenet brer seg.

 

 Karikaturfoto

Kunstgrepene avisene har hentet fra reklamen er ikke få. Nok et grep ble tatt i bruk av Dagbladet for å illustrere statsministerskiftet onsdag 23. oktober. Reklamebildenes språk hadde spredd seg til redaksjonelle bilder. For fem år siden hadde Dagbladet en større reklamekampanje for seg selv sentrert rundt egne journalister.