Nye lesere på nettet

Erling Sivertsen

9. oktober 2001
Avdeling for mediefag
Høgskulen i Volda

NYE LESERE PÅ NETTET

Aldri har så mange aviser vært så lett tilgjengelig for så mange. Norske som utenlandske står i kø for å oppdatere folk om det som er skjedd siste døgn med internettutgaver til glede for alle brukerne av Internett. Vi er blitt fortrolig med å lese den gamle avisen på Internett. Naturligvis kommer avisene ut på gamle måten til abonnenter og i løssalg rundt det ganske land. Men i løpet av det siste året er en håndfull aviser kommet ut på gamlemåten på en ny måte ved hjelp av ny teknikk.

Avisene blir nå gjort tilgjengelig på nettet, slik de ser ut når de kommer ut fra pressen en sein nattetime. De blir framstilt i et forhåndsdefinert format; pdf, et format ingen kan røre, ved hjelp av en såkalt Acrobat Destiller. De kan bare leses ved hjelp av en Acrobat Reader applikasjon. Første program er en del av utstyret i moderne avisproduksjon, sistnevnte er en del av tilleggsutstyret til weblesere som Explorer, Netscape og Opera. Om det ikke er det, kan de fleste foreta de nødvendige grep for å det på plass. Dess yngre leser, jo lettere foretas grepet. For den eldre garde har ennå problemer med tilleggsinstallasjoner, slik at den moderne pc kan brukes til mer.

Først ut med dette tilbudet kom Dagens Næringsliv. Den har en produksjonslinje der dette ser ut til å være lagt godt til rette for. Lesere i Norge eller under fjernere himmelstrøk kan om de er abonnenter, hente avisen over Internett, og lese den samme avisen som kommer ut i Oslo. For egen del hadde jeg stor glede av denne sørvisen da jeg ferierte i Agadir i Marokko ved årsskiftet. Da kunne jeg lese utvalgte sider ved bassengkanten etter at sidene jeg gjerne ville lese, var skrevet ut på datarommet ved hotellet. Personlig liker jeg ikke å lese lengre tekster på skjerm, derfor er en side å ta med å foretrekke. Riktignok er sidene som vanligvis er i A3 format, i A4 format når de når skriveren jeg vanligvis bruker. Det gir et redusert skriftbilde. Men i det siste har jeg også hatt en A3 skriver tilgjengelig, og da har avisen samme formatet som avisen avisbudet leverer i postkassen på morgenkvisten. Det skal være nevnt at det naturligvis er mulig å lese avisen med Acrobat Reader på skjermen. Da kan den enkelte side forstørres om ønskelig.

Dagens Næringslivs abonnenter kan også mot betaling søke i eldre sider og få tilgang til sidene slik de en gang ble leserne til del, som en tilleggstjeneste til arkivet som fins i vanlig fulltekstformat. Dette tilbudet er vel etablert og strekker seg langt tilbake i tid, på samme vis som tekstarkivet til Aftenposten, en annen avis som har kommet ut en måneds tid etter samme konsept som Dagens Næringsliv.

Aftenpostens abonnenter kan bruke sitt abonnementsnummer og nå få tilgang til neste dags avis kl 0200 om natta. Sidene er identisk til sidene fra neste dag, og de kan hentes på med en webleser, inntil aftenutgaven er klar kl 1400, da er denne tilgjengelig fram til neste morgenutgave. For Aftenpostens del blir morgennummeret i fullformat forholdsvis vanskelig å lese når det blir redusert til A4, og krever en A3 skriver. For aftennummeret er det greiere siden denne er i tabloidformat.

En tredje avis med et identisk tilbud til sine abonnenter er Klassekampen. Denne avisen har et tilbud som mange større aviser, regionaviser og lokalaviser, kan misunne den. Siden Klassekampen blir produsert med samme teknologi som så vel Dagens Næringsliv og Aftenposten, koster det lite å legge til rette tilbudet til abonnentene. Det er heller ikke noe problem for andre abonnementsaviser å utnytte teknologien til beste for abonnentene og samtidig tilby denne til de som ikke er abonnenter mot betaling.

Nettopp dette er det siste avisen med dette tilbudet utnytter. Denne avisen er løssalgsavisen Dagbladet, og derfor kan den ikke satse på en ekstratjeneste til abonnenter den nesten ikke har. Tjenesten kom i gang da Orderud-dommen krevde en ekstrautgave. Denne kom bare ut i Oslo, og for å tilfredstille behovet til lesere ellers i landet, kom den første komplette papirutgaven på nettet.

Dagbladet kan leses med Acrobat Reader mot en betaling tilsvarende løssalgsprisen. Først oppsøkes websiden til Dagbladet, og her blir sørvisnummeret 1901 oppgitt, og til dette skal tekstmeldingen DBAVIS sendes som tekstmelding. Etter noen sekunder får jeg som leser tilsendt en kode som tekstmelding til mobiltelefonen min. For dette blir jeg fakturert en sum tilsvarende løssalgsprisen. Når mobiltelefon-nummeret legges inn sammen med koden , får jeg tilgang til hele avisen. Fram til midnatt kan jeg nå besøke sidene, og lese eller hente de sidene jeg ønsker, og så må prosedyren gjentas. Dette tilbudet blir nok mest interessant for lesere utenfor landets grenser, der det er lett å finne en pc, men vanskelig å finne en kiosk med Dagbladet til salgs. De som velger å kjøpe avisen på denne måten, blir reelle lesere, og derfor må disse kunne legges til når opplaget for avisen skal rapporteres til NAL som kontrollerer opplaget til norske aviser.

Det er et stykke igjen på veien for VG som i flere år har nøyd seg med å legge dagens førsteside ut som et bilde på nettet. Også dette er et godt tilbud, men VG vil nok følge opp tilbudet fra den argeste konkurrenten i Akersgata. Å legge ut førstesiden er noe flere mindre lokalaviser også gjør, for eksempel Helgeland Arbeiderblad og Sagat. En rekke andre aviser i Norden legger ut førstesidene tilrettelagt for Acrobat Reader, for eksempel svenske Dagens Nyheter og islandske Morgunbladid.

Bergens Tidende har et tilbud i samme gate til sine abonnenter. Det er et tilbud som ikke er så godt som det de nevnte avisene har utviklet. Det inngår i BT Pluss, og her kan abonnentene lese hele papirutgaven elektronisk, men ikke slik den ser ut i papirutgave. Hver måned får en abonnent tildelt et gitt antall poeng som kan brukes på de artiklene man velger å lese, inntil poengene er oppbrukt. Så er det å vente på ny oppfylling, eller betale for ekstrapoenger.

Avisene utforsker på denne måten en ny distribusjonsmåte. Den kan på sikt bli en vanligere distribusjonsmåte enn i dag. Det er det liten tvil om, hvis stadig flere foretrekker få avisen hjem på denne måten, vil abonnementsavisene kunne spare store summer på å anskaffe seg slike elektroniske avisbud. Sannsynligvis vil flere av de større abonnementsavisene i de store byene etter hvert bli tilgjengelig på liknende vis i årene som kommer.

Helt slutt skal jeg ikke glemme at avisenes bransjeblad, Dagspressen, også kan hentes ned, og leses ved hjelp av Acrobat Reader. Og det er en mulighet som flere fagblad bør vurdere som en mulighet for å betjene gamle og nye abonnenter, slik at de får den ekstrafordelen de som feier over nettet og kommer innom for å lese en side eller to, ikke vil få.

Bergens Tidende kronikk 9. oktober 2001