|
Nettradio:
en remediering av radio
For
tre uker siden lanserte NRK sin nye nettradio. Det var en langt større
begivenhet enn fornyingen av NRK.no noen uker seinere. Nettradioen som
er utviklet spesielt for
NRK er størst i Europa og gir lyttere verden over tilgang til alle
kanal- og programtilbud fra NRK radio. Inntil nå har tilbudet til
nordmenn i utlandet vært begrenset til Utenlandssendingen formidlet
over mellombølge. Nå vil hele landets befolkning få tilgang til
samtlige 11 radiokanaler NRK kan tilby med en Internettoppkoplet pc.
Lydkvaliteten er god. Så
overraskende god at det kan føre til at tempoet for utbygging av
digitalradio DAB (Digital Audio Broadcasting) vil dabbe av. Riktignok
er DAB teknisk avansert, og kan i dag best beskrives som radioens
radio, en radio for radioentusiaster, men ikke for lyttere flest. Med
nettradio har NRK besvart utfordringen fra konkurrenten P4 som også
har utviklet en egen nettradio.
Kringkasting
over Internett nå tar av, det er skapt en ny situasjon som NRK vil være
med å definere, enda et gammelt medium er blitt tilpasset vår
remedierte hverdag preget av multimedialitet og konvergens. Norsk
Gallups tall viser at om lag 160000 nordmenn lytter på nettradio hver
uke. Det fins ingen tall for hvor utbredt lyttingen er for nordmenn
bosatt verden over. Når vi etter hvert får tilgang til bredbåndsteknologien,
vil stadig flere lytte til radio på Internett og via TV. Det er denne
utviklingen NRK vil være med på med sin satsing på nettradio.
Lytterne slipper å investere i ekstra utstyr og programvare for å
benytte seg av tilbudet, dermed ekskluderes færre. Alt man trenger er
PC med Internett, tilgang på Windows Mediaplayer, Flash Player,
lydkort og høyttalere. I første rekke er dette et tilbud til alle
som bruker Internett daglig på arbeids- eller studieplassen, men det
er også et tilbud for lyttere som aldri har kunnet lytte til en rekke
av kanalene på grunn av slett utbygging av sendenettet i distriktene.
Foruten P1 og P2
kan de høre på "NRK Petre", "NRK Mpetre",
"NRK Metro", "NRK Sami Radio", "NRK Alltid
Nyheter", "NRK Alltid Klassisk", "NRK
Stortinget" og "NRK Europakanalen". Dessuten gir
nettradioen fortløpende en tekstversjon av viktige nyheter og værvarsel
uavhengig av kanalvalg. Den har et tidsmessig design, fordi det er
mulig å skifte mellom ulike skins, en gest til unge lyttere. De
kjenner dette fra for eksempel mobiltelefoner og MP3-spillere.
Et aber ved nettradioen er at den krever en installasjon av
Flash Player før den kan tas i bruk. At dette må gjøres skaper en
barriere mot enkelte lyttere, jo eldre de er dess høyere, og mot
lyttere som sverger til Netscape og andre browsere. De trenger langt
bedre informasjon om hvordan de skal gå fram enn den som gis på
NRK.no. Et annet aber er at man i dagens versjon ikke finner
distriktskontorene.
Det
er klare paralleller mellom radioens første utviklingsfase og gårsdagens
Internett-utvikling. Foran de første krystall-mottakerne i 1920-årene
satt det unge entusiaster. I første rekke var det unge menn som kunne
sitte i timevis å søke etter ord og musikk fra stasjoner på samme
vis som det i går var unge menn som i timevis satt og søkte etter
nettsteder. Det var tekniske sensasjoner som fanget oppmerksomheten
den gang som det ble det med Internett. Kvinnene viste ikke samme
interesse for krystall-mottakeren. Først når denne var lagt hylla
til fordel for en radio med høyttaler, ble kvinnenes interesse
fanget. I 1925 var det 25000 lisenser, disse hadde økt til 100000 i
begynnelsen av 1930-årene, og var omkring en halv million da andre
verdenskrig begynte. Mens man i 30-årene annonserte
"Verdensmottageren Radionette" som kunne ta inn utenlandske
stasjoner, blir det reklamert for nettradio i disse dager. I
dag er målet imidlertid det stikk motsatte. Det er ikke nordmenn som
skal lytte på stasjoner rundt omkring i verden som er målet. Alle
har nå mulighet til å lytte til alle NRKs elleve kanaler gjennom en
"folkemottaker" i ny ham, enten de befinner seg innenriks
eller utenriks. NRK kunne i dag reklamert for
Norgesmottakeren NRK Nettradio, slik radiofabrikken Jan Wessel
reklamerte for Verdensmottageren Radionette i slutten av 1920-årene.
Så
gikk Norge inn i en lang periode der NRK hadde regien med det meste
hva radio angikk. Radioen fra denne tiden er blitt beskrevet som
traust, pålitelig, opplysende
og norsk. NRK var en ”einar” på lang-, mellom- og kortbølge med
muligheter for mottak i utlandet. Radiojournalistikken, som ikke er
hovedanliggende i denne sammenheng, utviklet seg fram mot neste milepæl
på veg mot dagens nettradio - FM-kringkasting i midten av 1960-årene.
Den ble åpnet for flere parallelle frekvenser på FM-bandet, men førte
til at radio ble et nasjonalt og geografisk avgrenset massemedium. Men
med det var det tekniske grunnlaget lagt for den politiske
beslutningen om å åpne for nærradiostasjonene i 1982. Samme år som
de nye nærradiostasjonene ga NRK lokal konkurranse, ble P2, NRKs
andre kanal offisielt åpnet. Det neste skrittet på vegen mot dagens
nettradio-satsning var tatt. Oppsplittingen i flere kanaler var
begynt, denne oppsplittingen ble videreført med introduksjonen av P3
etter at Stortinget hadde skapt et rom for ny en riksdekkende,
reklamefinansiert radio - P4. Begge startet sine sendinger i 1993. Nå
begynte en rendyrking av de tre kanalene med utgangspunkt i hvilken
radiokanal publikum ville lytte til. En ny tolkning av meningsmålinger
ble lagt til grunn for å legge nyheter i en kanal, sport og kultur i
en annen og musikk i den tredje.
I
siste del av 90-årene skjedde tilveksten av radiokanaler i NRK i
stort tempo. En rekke nisjekanaler gikk på luften i Oslo-området for
å berede grunnen digital kringkasting - DAB-radio. Inntil nylig
skulle framtiden ligge i denne nye måten å kringkaste radiokanaler på.
Sammen med P4, Norkring og Telenor har NRK brukt over femti millioner
kroner på å utvikle DAB-formatet i Norge. I dag dekker det digitale
sendenettet halve landet, sendingene er for lengst i gang, og en rekke
andre digitale tilleggstjenester er planlagt. Satsingen på DAB går
tregt i flere europeiske land, salget av mottakere er lavt, Sverige
har erklært den som død. Således går vegen mot en digital radio
mot en nettradio, og NRK har enda tre kanaler på beddingen; NRK
Alltid Jazz, NRK Fantasi For Småbarn og en kanal for periode-musikk.
Den skal betjene 68-ernes med musikk fra 50, 60- og 70-tallet.
Det
er også bare et tidsspørsmål før P4 splittes opp i flere mindre
kanaler. P4 nettradio er
forskjellig fra NRKs nettradio teknisk sett, men har selvsagt rom for
mer enn en kanal. P4 har allerede signalisert at stasjonen vil bli
store på digital informasjonsformidling, og ansetter nye journalister
for sin nye Internett-tjeneste med både lyd, tekst og bilder. Slik
beveger P4 seg fra å tenke radioproduksjon til å tenke multimedialt.
Med det vil den matche NRKs store satsning på sin nye portal og
konvergensen som da blir ytterligere stimulert.
Verdens første frittstående nettradio - Kerbango Internett Radio er
like rundt hjørnet, og den kan ta luven fra DAB radioen. I alle fall
for en stund. Kerbango lanserer i disse dager en nettradio som virker
uavhengig av PC. Den første frittstående nettradio gir deg tilgang
til 4000 radiostasjoner gjennom Internett ved å koble den til
telefonkontakten eller til nettverket. Fordi kanalutvalget er
overveldende, har man muligheten til å velge kategorier, slik at
radioen gjør et søk for lytteren. Dermed står den relativt nye
nettradioen foran sin første remediering. Remedieringstempoet er ikke
bare skrudd opp for radio, men for alle etablerte medier.
Copyright
20©00 Erling Sivertsen.
Alle rettigheter.
|
|
