|
ARENASKIFTET
Den
gang Dagbladet, i dag Dagens Næringsliv? Tidligere kunne jeg være
sikker på at leste jeg Dagbladet, var jeg oppdatert om hva som
foregikk på kulturarenaen, og spesielt oppdatert om den norske og
utenlandske mediearenaen. Til tross for analysen av
kulturjournalistikken i Dagbladet, foretatt av Institutt for
medievitenskap, og lagt fram på SKUP-konferansen i Tromsø i mars,
sier at Dagbladet er på rett veg, er jeg usikker. For når det
gjelder nyheter og kommentarer om mediene og medieutviklingen, har
Dagbladet plassert seg på sidelinjen. Det skyldes dels valgene
kulturredaktøren og –journalistene har foretatt, og dels valgene
til skribenter og kommentatorer med blikk for denne arenaen. Den tid
da Dagbladet bestemte dagsorden her, er definitivt forbi. Skal en være
oppdatert på denne arenaen kommer en definitivt ikke utenom Dagens Næringsliv
(DN). Denne overgangen blir ikke drøftet i analysen Leif Ove Larsen,
fra Institutt for medievitenskap, har foretatt. Det er en
svakhet.
Begge
avisenes mål viser til dagen i navnet og gavnet, men det forundrer
kulturinteresserte at en nisjeavis for den økonomiske arena som nå
seiler forbi Dagbladet, hine
dagers avis for kulturarenaen. Tidligere følte jeg en uro hvis jeg
ikke hadde lest kulturkommentarene til de faste journalistene gjennom
uken, og et par faste kommentarer om lørdagene, samt kronikkene
levert av intellektuelle fra det ganske land. Den følelsen har jeg
ikke lenger, og den forsvant for en stund siden. Det kan selvsagt
skyldes at jeg har endret meg mer enn Dagbladet. Men det er mindre
sannsynlig, fordi jeg er ikke den eneste med samme observasjoner. Det
kan også skyldes at DN honorerer bedre enn Dagbladet, at økonomisk
kapital teller mer i dagens Norge enn kulturell kapital. Dette
forklarer i mindre grad hvorfor journalistene i DN har en annen
kulturell dagsorden enn journalistene i Dagbladet, hvorfor Dagbladet
har mistet taket på mediefeltet.
I
en periode har Dagbladets opplag vært på veg nedover, DNs opplag på
veg oppover. Det har
mange årsaker, og ikke alle er knyttet til kulturstoffet som er i
fokus her.
Først
vandret kulturnyhetene hvileløst rundt i
gamle Handels- og Sjøfartstidende, en dag var de der, en annen
var de der ikke. Det var med Dagens Næringsliv at disse nyhetene fikk
en fast plass. Lenge var det kun to sider med navnet Etter Børs,
siden ble det fire daglige sider. Da sidene dukket opp stusset jeg noe
over sidenes navn. De hadde en dobbel beskjed til leserne. Første
beskjed: Etter børsnyhetene, det viktigste kjennetegnet til gamle
Handels- og Sjøfartstidende, kom noe om kultur og medier, altså
etter børs. Andre beskjed: Etter en lang dag på børsen, kunne børsfolket
slappe av med noe annet, for eksempel kultur og medier.
Skillet
mellom finkultur og populærkultur er blitt opprettholdt i Dagbladet,
til tross for at Eva Bratholms analyse da hun tiltrådte som
kulturredaktør, slo fast at begrepene finkultur og populærkultur
”i vår tid er gått ut på dato”, og at avisens kulturredaksjon må
organiseres i tråd med denne analysen. Finkulturen fins fortsatt
tidlig i den daglige avis, mens populærkultur kommer seint. De siste
årene har kultursidene i Dagbladet vandret hvileløst omkring i
avisen. Beskjeden til leserne blir uklar: Skal skillet fortsatt
markeres, slik at ingen tviler på at egentlig er forskjellen fortsatt
stor. Kulturen er i uro, den skal være noe urolig, slik at når
kulturnyhetene plasseres på stadig nye steder og med skiftende
uttrykk og formgivning, blir dette poengtert? Eller er det et signal
til leserne om uro i avisen?
Både
Dagbladet og DN foretar regelmessig markedsanalyser for å bedømme i
hvor leserne befinner seg og for å få innsikt i hvilken retning
leserne beveger seg. Problemet for Dagbladet er ifølge Frank Aarebrot,
som var en av tilhørerne under IJ-Voldas
seminar om kulturjournalistikk i Volda nylig,
at Dagbladet ikke kan lese sine egne markedsundersøkelser.
Flere valg fortatt de seinere årene, også i det inneværende,
bekrefter dette. DN, VG og andre aviser som konkurrerer med Dagbladet
er langt flinkere til å lese sine markedsundersøkelser.
Mens Dagbladets valg ikke har truffet leserne i samme grad, for
her faller de stadig fra.
Tendensen
jeg her har påpekt har vært tydeligst i forbindelse med dekningen av
ulike sider ved NRK. Men flere eksempler trekker i samme retning. Da
Einar Førde begynte i NRK for 12 år siden ville alle sider ved
prosessen NRK nå gjennomgår,
være typisk Dagblad-stoff. I dag skrives det ofte om NRK i DN til gru
og glede for de impliserte. Dagbladet har ikke samme fokus på NRK.
Muligens til glede for Førde, men ikke for leserne. Da Førde takket
for seg i en tale, fikk den en beskjeden plass i DN (11.5), og den ble
gjengitt i fri dressur i Dagbladet (11.05). Dermed fikk han et ønske
han gjerne skulle sett innfridd i DN, innfridd av Dagbladet – å bli
referert korrekt. Dagbladets
fokus har snarere vært TVNorge og Big Brother. Leserne vet mer om
framdriften i denne såpedokumentaren, enn de vet om utviklingen i
NRK.
Dagbladet
slår DN med glans i nyhetsjournalistikk knyttet til såpedokumentaren
Big Brother. Side på side pøses ut til leserne. Dagbladet har sammen
med andre aviser sponset Big Brother programmet og TVNorge med store
beløp hver eneste dag siden de første planene ble omtalt. Avisene
har alltid sponset fjernsynet, først og fremst ved hver dag å trykke
programoversiktene gratis, men også som fjernsynsjournalistikk har
sponsingen tiltatt. Her skiller DN seg ut fra de andre avisene. Avisen
har jo ingen programoversikt. I stedet brukes heller disse sidene til
journalistiske formål. Om programoversikten skal få en plass her,
vil tv-selskapene måtte betale for sine annonser.
Kanskje
kommer det snart to nye sider til Etter Børs seksjonen i DN? Det blir
en, to, tre, fire, fem, seks sider med kultur- og medienyheter, og
ikke en, to, tre, fire, fem, sex sider, som er symptomatisk for
Dagbladet av i dag.
Trykket
i Journalisten
15.6.2001
Copyright
20©01 Erling Sivertsen.
Alle rettigheter.
|
|
